Anavad aqvayli di verra d adavu n umennuɣ d uxemmem. Yettwakellef s yiwet n tuɣdaḍt tamezruyant, d tin n uɛiwen n uɣref aqvayli akken ad yaweḍ ɣer timunent-is. Tuɣdaḍt-is d asveddi, zdat n uɣref aqvayli d umɣiwan agraɣlan, n teflest, n uḍman, n laman, n tdukli d tmeddurt n ufran n uzarug i tmurt n Leqvayel. Anavad, imi ay teẓra s lqella n ccɣel ay as-yettunefken, tessawel i wakk tizemmar tiqvayliyin ay yettwakelfen yerna d tidett i usenfar n uzarug (indépendance) i tmurt n Leqvayel [PIK].
Nella nettidir deg tallit n tdamsa n tmusni, d tazmert n usnerni d wakk tneflit tadamsant, anda tadrimt ur nesɛi azal (tussna d tmussni) tettqeddim-d lfayda tameqrant n tɣdirawt.
D tidet, asnerni ed tɣawsiwin tidamsanin ttkemmilen ttkemmilen ttkemmilen ttkemmilen ttkemmilen ttkemmilen ɣef teknolojiyin ed tmussni, dɣa ɣef waya, ɣef tmussni, ɣef ussegmi, ɣef ussileɣ (training), ed yisalan.
S tmussni n twaɣit ay d-yesnulfa unagraw (système) aɣervaz adzayri, nessemras akk allalen ay izemren yerna nessemras s leɛqel akk iverdan n talwit akken ad nessellek Tamurt n Leqvayel, arraw-nnes ed wakk tisuta ay d-yetteddun seg lbaṭel ed lɣellat n tmes n tdukli taɛṛabt-tinselmit n uwanak (ddula) adzayri ed yimeddukal-nnes.
Daxel n Anavad, yiwet seg tɣawsiwin-nneɣ timezwura d axeddim deg uxemmem akken ad d-nessebved yerna ad d-nessummel Anavaḍ (système) n ussegmi ay d-yettwasvedden s tɣawla, s tɣawla yerna s tɣawla i Tqvaylit n uzekka. Deg tikli-nneɣ d tmuɣli-nneɣ, nevɣa akk arrac iqvayliyen ad vdun asnerni-nsen d ulmud-nsen seg tlalit-nsen yerna ad kemmlen almud s teɣzi n tudert-nsen.
Asegzi n uɣlif
Aɣlif n Ussegmi, Assegmi Aɛlayan d Tezrawin yettwaxleq-d ass n 11 Wamber 2017, deg tmurt n tmurt, deg tallit n usvedd unṣib n Anavaḍ amezwaru ‘Zidane Lafdal’ yerna yettwaɛreḍ s wudem unṣiv sɣur Anavad amaynut yettwasvedden ass n 17 Meɣres 2019. Sakkin, aɣlif n u Asgmi d usileɣ’ ddaw n Anavad ‘Hanafi Ferhouh’ deffir n ugraw wis xemsa n MAK, deg meɣres 2023.
Aɣlif-nneɣ yettḥadar akk iswiren n ussegmi d uselmed, seg uɣerbaz uqvel aɣervaz ar tesdawit, gar-asen asileɣ n tmussni d unadi asdawan. D netta i d-yelhan s uheyyi d useḍru n tsertit n Anavad aqvayli d verra deg taɣulin n uselmed, n usileɣ n lḥirfat, n uselmed aɛlayan, d unadi.
Anavad, imi ay teẓra tamlilt ay yetturar ussegmi, tamussni ed ussileɣ deg wesnerni ed tɣawsa n tudert n medden, tebɣa ad d-tessuffeɣ Taqbaylit seg ussehres (colonisation) ed tɣawsiwin ur nesɛi ara aṭas n tneflit aydeg ay tufa iman-nnes akken ad tt-tessiweḍ ɣer sdat, ɣer tḥemla n teknolojiyin ed tussna, ɣer usnerni ɣer tmaneɣt-nnes (capital) tadamsant (capital human) ed tɣawsiwin n tmurt. Dɣa d tamsalt n uheyyi n warraw-is s ussileɣ n tɣara akken ad uɣalen d iẓuran n tneflit zeddigen ur nettfakka ara.
Tuɣdaḍt
Tamurt n leqvayel n uzekka tettnadi ɣef unagraw n ussegmi iwatan, igerrzen, ara d-yessken azal-is akken ad zemren warraw-is ad awḍen s tzemmar-nsen s lekmal-nsent seg wasmi ara d-lulen armi d asmi ara mɣaren. S umata, nezmer ad nessemres lxedma n weɣlif-nneɣ akken i d-iteddun:
- Ad d-yessuddes yerna ad yeḍfer lemcawrat d tmuɣliwin n yimazzayen, ad d-yesdukkel isumar yerzan aselmed, aselmed alemmas, anadi n tesdawit d ussileɣ axeddaman.
- Asnulfu d usumer n unagraw aɣurviz iwatan, iwulmen, iwulmen i tmurt n Leqvayel.
- Ad yettekki deg usdukkel n tmuɣliwin d leqdicat s usdukkel n tsertit n Anavad d tɣawsiwin tidamsanin, tinmettiyin d yedles n tmurt n Leqvayel.